Søk
  • Portia

Harold Bloom, imaginasjon og angsten for innflytelse




Den trofaste leser av bloggen vil for lengst ha merket seg hvordan vi støtter oss på litteraturkritikeren Harold Bloom i vår omgang med Shakespeare. Det er allikevel på tide å sparke litt i pidestallen han står på, og se bakenfor Bloom. Han er kjent for sin teori om «the anxiety of influence» – angsten for innflytelse, og når det kommer til hans forståelse av Shakespeare står han selv definitivt på skuldrene til kjemper. Ikke minst kan vi se hvordan Bloom bygger videre på andres arbeid i hvordan knytter begrepet imaginasjon til Shakespeare. Hva som menes med «imaginasjon» i denne sammenhengen, skal vi se nærmere på i det følgende.


En av dem Bloom nok er motvillig til å innrømme å stå i gjeld til, er britiske G. Wilson Knight (1897-1985). Knights lesninger av Shakespeare er sentrert rundt religiøse spørsmål om sinn, selv, sjel og personlighet – noe som utvilsomt må ha påvirket Bloom. Og det er nettopp påvirkning dette handler om. Teorien om «the anxiety of influence» er blant Blooms viktigste bidrag til litteraturvitenskapen, sammen med sine Shakespearestudier, kanonforståelse, og beskjeftigelsen med esoteriske, mystiske skrifter. Teorien om angsten for innflytelse handler om hvordan forfattere feilleser sine forgjengere. For å bli fri fra deres innflytelse og overgå dem, må de begå en form for litterært fadermord. Forskjellen på en sterk og en svak forfatter, beror ifølge Bloom på om de gjør en «sterk» eller «svak» feillesning av dem de er under innflytelse av. En av vår samtids mest oppegående kritikere, James Wood, har påpekt at hvis Bloom selv feilleser noen han var redd for å være under innflytelse av, så er den mest nærliggende å tenke på T. S. Eliot. Poeten og litteraturkritikeren Eliot innrømmet på sin side å bli influert av Wilsom Knights forståelse av Shakespeare. You do the math.


Imaginasjon. En autoritet Bloom imidlertid gjerne innrømmer å være inspirert av, er professor i islamske studier, iranologen Henry Corbin (1903-1978). Corbins arbeid med persisk poesi og shia- og sufi-islam er kanskje selve grunnlaget for Blooms mesterverk av en bok Shakespeare: The Invention of the Human (1998). Henry Corbin utvikler et imaginasjonsbegrep som han bruker for å forstå sufismens mystikere på 11-1200 tallet. Imaginasjonen kan forklares som en form for forestillingskraft eller evne til billedskapende tenkning, en form for kreativitet som er beslektet med, men allikevel vesensforskjellig fra fantasi og inspirasjon. Mange tenkere og poeter – særlig i romantikken – har vært opptatt av imaginasjonen. En av dem var William Blake, som også er en favoritt hos Bloom. Hva som skiller imaginasjonsbegrepet til Corbin fra det vi finner hos Blake, er kanskje først og fremst hva som er imaginasjonens siktemål og hensikt. Også for de romantiske poetene Blake banet vei for, hadde imaginasjonen en religiøs dimensjon. Hos dem var den allikevel svært tett knyttet til den skapende kunstneren. Slik Corbin leser de muslimske mystikerne, er imaginasjonens mål ikke så mye i det ytre, som i å søke Gud alene. Den mystiske erfaringen vil snarere motsette seg å formuleres i ord, enn å uttømmes i språk. Harold Bloom tar opp i seg flere av disse imaginasjonsforståelsene når han leser Shakespeare.

I sin studie av den muslimske mystikeren og filosofen, Ibn Arabi, anvender Henry Corbin begrepet «kreativ imaginasjon». Harold Bloom har skrevet et forord til denne boka, Alone with the Alone, men i stedet for å skrive om Arabi – som boka altså handler om – bruker Bloom ikke overraskende mesteparten av plassen på å skrive om Shakespeare. Skal vi forstå hva «kreativ imaginasjon» er for noe, bør vi heller lese Shakespeare enn de muslimske mesterne, hevder Bloom. En arrogant og ikke så lite imperialistisk holdning, kan man si. Og la oss benytte anledningen til å understreke: Blooms kategoriske avskrivning av politiske, post-koloniale eller feministiske lesninger av Shakespeare er noe trettende. Her er Bloom litt som Kong Lear: En gammel patriark som er genial i sin autoritet, men som ikke forstår at det er hans egen frykt for å falle som gjør ham mistenksom overfor andres ideer. Interessant er det allikevel, at mystikken i islam gir Bloom verktøy til å forstå hvordan selvet og personligheten hos Shakespeare både er noe inni oss og utenfor oss.


Selvet og engelen. For selvet i den muslimske mystikken, ligner tenkning omkring sjelen og selvet i de mystiske sidene av kristendommen, gnostisismen og jødisk kabbala. Bloom er godt bevandret i disse religiøse tradisjonene, og særlig jødedommen. Forståelsen hans av personlighet og individualitet, er også sterkt påvirket av de amerikanske transcendentalistene på 1820-30- tallet, og da særlig Ralph Waldo Emerson. Det er allikevel grunn til å tro at Henry Corbins forståelse av imaginasjonens rolle i sufi-islam, er en av de viktigste premissleverandørene for lesningene i Blooms Shakespeare: The Invention of the Human.


I et intervju med et buddhistisk tidsskrift fra 1997, et år før boka ble utgitt, forteller Bloom om planene sine for å skrive den. På dette tidspunktet snakker han om den som en bok om Shakespeare og «det imaginære».


«Jeg holder nå på å skrive – du ser bevisene stablet opp rundt omkring meg – en stor bok om Shakespeare og imaginasjonen, som jeg har forsøkt å skrive de siste 11-12 årene,» sier Bloom før han fortsetter: «Jeg tror ikke jeg faktisk kommer til å bruke begrepet «imaginær» i boka, men jeg vil bruke konseptet, og hente begrepene fra Shakespeare selv. Shakespeare er den største oppfinneren av karakter, og jeg tror han er oppfinneren av mennesket slik vi kjenner det i vesten. Jeg mener at Shakespeare også er den største mesteren av det imaginære (…) Det finnes en form for betraktning oppover fra menneskenes tilstand mot noe hinsides menneskenes tilstand.»


I samme intervju referer han til Corbin, og til litterære bilder fra sufi-poesien. Det som kommer fram i Corbins arbeid med muslimsk mystikk, er ideen om at Gud bare kan vise seg for oss i en form vi er i stand til å oppfatte. Hvordan Gud viser seg, avhenger derfor av vår kreative imaginasjon. Å komme i kontakt med og aktivere den kreative imaginasjonen er på sin side en bønnens handling. Kanskje kan man si at Gud skaper seg selv i oss. Sufismen gjør også grundig rede for englenes tilstedeværelse i eksistensen, om de så finnes i en sfære hinsides vår – med enkelte unntak. Hvert menneskes erke-engel kan knyttes til enkeltmenneskets selv. Den samme dobbeltheten i personligheten, gjennomsyrer Blooms lesninger av Shakespeare: Vi er både oss selv, og noe utenfor oss. Vi har en indre stemme, vår engel, men den utfordres av alle de andres agendaer. Det er også her vi kan se G. Wilson Knight, så vel som T. S. Eliots fortrengte innflytelse på Harold Bloom.


Knight er en religiøs leser av Shakespeare, og synliggjør hvordan personligheten og alt som truer den, er selve det metafysiske komplekset hos Shakespeare. I kapittelet «The Shakespeareian Metaphysic» i boka The Wheel of Fire (1930), skriver har for eksempel om Macbeth at det er det mest subjektive av alle Shakespeares stykker. Vi kan enten se det som uttrykk for protagonisten erfaring, eller bedre: «som en eneste imaginær kreasjon av Shakespeare’s sinn, et uttrykk for et aspekt ved dikterens sjel, snarere enn imiterende av menneskeheten». T. S. Eliot sin tekst «Tradisjonen og det individuelle talent» er på sin side med å foregripe Blooms teori om «angsten for innflytelse», selv om de går inn i materien fra hver sin kant.


For Bloom er måten Shakespeare skaper på, i kraft av en enestående evne til imaginasjon, beslektet med mystikernes bønner. Shakespeare skaper ikke ut av ingenting, slik mystikerne heller ikke gjør det. Snarere fordyper de seg i en kreativ prosess som langsomt bringer noe nytt fram i lyset. I denne prosessen er også fortiden og den litterære arven råmateriale. Det «nye», denne «oppfinnelsen» av mennesket, er til syvende og sist ikke noe nytt i det hele tatt. Det er noe evig som er lagt ned i mennesket, men som det er en sjelden gave å komme i kontakt med.


– Celia, illustrert av Titania

27 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle