Søk
  • Shakespeare i karantene

Sarah Bernhardt som Hamlet: Kan en kle seg i handlekraft?

De siste ukene har det surret et bilde rundt i hodet mitt. 55 år gamle Sarah Bernhardt står kledd som den unge prinsen av Danmark. I hånden har hun en hodeskalle, og tillater dermed seg selv å gjenskape en av teaterhistoriens – og litteraturhistoriens – mest berømte øyeblikk. Året er 1898. Fem år tidligere hadde Bernhardt tatt over styringen av Théâtre de la Renaissance. I 1898 omdøpte hun det til Théâtre Sarah-Bernhardt, og i det nye teaterets fødselsfest var hun selv midtpunktet i rollen som Hamlet. Jeg har ikke klart å slutte å lure på hva det betød at den middelaldrende Sarah Bernhardt som kvinne valgte å spille Hamlet, karakteren litteraturviter Harold Bloom har kalt handlekraftig fordi han kjente og utholdt sannheten om farens død.


Hamlet er et av Shakespeares aller mest kjente stykker. Det er uvisst når det egentlig ble skrevet. Det ryktes om en ur-Hamlet som ble til lenge før den versjonen vi kjenner. Noen hevder at det ikke var Shakespeare som skrev denne, men at han bygde den Hamlet vi kjenner på en versjon andre hadde skrevet før ham. Harold Bloom holder seg til teorien om at Shakespeare selv skrev ur-Hamleten i starten av sin karriere, og kom tilbake til denne senere. Den senere versjonen er den vi kjenner til i dag.


I Hamlet møter vi prinsen av Danmark som har mistet sin far, kongen. Til tross for at det ikke har gått særlig med tid siden begravelsen har Hamlets mor allerede rukket å gifte seg med Hamlets onkel, og kongens bror, Clauduis: «Begravelsens kjøttpai ble siden servert kald på bryllupsbordet». Allerede fra første scene aner leseren og publikum at noe ikke helt stemmer i dette fordums Danmark. Når vi slipper inn i historien er det første som skjer at en gruppe vaktmenn ser et gjenferd som vandrer rundt i byen om natten. Gjenferdet er den avdøde kongen, som er kommet tilbake for å fortelle Hamlet den egentlige årsaken til hans død: Clauduis helte dødelig gift i øret hans for selv å bli konge.


Hamlet pines av å leve i en verden der han er den eneste som kjenner sannheten – og selv om sannheten setter ham fri, er friheten for overveldende til å bære. Hamlet holder det nesten ikke ut. Til tross for den store, svimlende friheten Hamlet opplever når han oppdager at farens død skyldtes brodermord, var Hamlet i utgangspunktet ikke født fri. Når Ofelia, Hamlets kjærlighetsinteresse, innrømmer overfor broren sin at Hamlet stadig vekk erklærer sin kjærlighet til henne «med hver hellig ed som fins», er broren skeptisk, blant annet fordi Hamlet ikke er fri til å velge henne: «en prins er heftet av stor ufrihet, for han er selv sin fødsels undersått. Han er forhindret fra, som andre folk, å velge selv, for statens sikkerhet og velvære er avhengig av ham».


Hamlets spesielle kontekst – ufriheten som følger av det å være prins – forsterker og forstørrer Hamlets eksistensielle krise i det han får vite om Claudius’ mord på faren. Harold Bloom skriver det slik: «Shakespeare gives us a Hamlet who is an agent, rather than an effect, of clashing realizations. We are convinced of Hamlet’s superior reality because Shakespeare has made Hamlet free by making him know the truth, truth too intolearble for us to endure». Hadde det ikke vært for vaktmennene i stykkets start, kunne en som leser være fristet til å tolke Hamlets sannhet som galskap: er gjenferdet virkelig, eller skjer det i hodet hans? Men vaktmennene og Hamlets venn Horatio bekrefter igjen og igjen gjennom stykket at også de har sett gjenferdet. Hamlet er ikke gal, han pines av sin egen frihet fordi han vet sannheten. Claudius, som utenom Hamlet er den eneste som kjenner sannheten, ser heller ikke Hamlets oppførsel som galskap, men som frihet: «Hans frihet er en trussel mot oss alle». Hamlet blir en slags inkarnasjon av svimmelheten Kirkegaard beskriver, som oppstår når individet får innsikt i sine egen muligheter – og faren for å miste seg selv i mulighetene til å handle.


I sin fortolkning av Hamlet er Sarah Bernhardt vemodig og sterk. I det fikserte, forevigede øyeblikket der hun ser ned på hodeskallen virkeliggjør hun Blooms analyse av Hamlet: Hun får agens midt i Hamlets «clashing realizations». Det er hennes evne til å utholde sannheten om kongens død som gjør at hun kan kikke sånn på hodeskallen, med styrke i vemodigheten. Bernhardt tar seg den friheten å skape det universelle mennesket.


-Rosalind



Sarah Bernhardt som Hamlet i 1898 -- Tok hun seg friheten til å skape det universelle mennesket som kvinne?

34 visninger

©2020 by Shakespeareikarantene. Proudly created with Wix.com

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now